Dialekter, et "ekstra" problem?

Selv vi i Norge kan ha vanskeligheter med å forstå hverandres dialekter, så hvordan er det da for de som ikke har norsk som morsmål?

Det har lenge vært en del diskusjon rundt dette spørsmålet, hvor flere synspunkter har kommet frem. De fleste utlendinger er allerede vant med at det finnes flere forskjellige måter å snakke språket sitt på i hjemlandet. F.eks. snakker de annerledes når de snakker i formelle situasjoner og med fremmede. De er, i motsetning til oss, vant til å endre talemålsformen avhengig av den de snakker med.

En utlending som lærer seg norsk her i Norge, vil derfor være nødt til å lære seg to former for norsk. Grunnet dette, vil det alltid være noen som tenker: hvorfor insisterer vi nordmenn på å snakke alle disse ubegripelige dialektene våre, for så å utsette en stakkars nybegynner for ikke å forstå.

Snakket av mindre enn fem millioner mennesker, ved en utkant av Europa, så kan vi vel forstå hvordan språket kan være vanskelig å lære seg, hvertfall når nordmenn flest gjør det vanskelig for dem.