Ettersom Vietnam ligger lengst unna Norge geografisk, har vi stil oss et spm som lyder slik: Hva er vanskeligst for vietnameserne ved å lære seg norsk? Vietnamesisk er svært forskjellig fra norsk, og derfor er det også veldig mye som kan være vanskelig. vi har valgt å sette opp noen punkter:
-Ingen ord bøyes. Det finnes altså ikke former som "bil -bilen -biler
bilene" eller "gå -går-gikk-gått". Alt dette løses ved hjelp av egne ord
(det gjør man litt av i engelsk også: "bilen" heter "the car" på engelsk, ikke
"carthe")
-Alle ord har én stavelse. Det finnes ikke tostavelsesord som "alle,
lese, skrive"
-Ord en enkel struktur, en *k*onsonant først, så en *w*-lyd (som i
engelsk "what"), så en *v*okal, så en *k*onsonant til slutt. Vi kan
skrive dette som KwVK. Dette er strukturen i de lengste ordene. Noen
ganger skrives den ene konsonanten med flere bokstaver, men det gjør vi
i norsk også - "sang" har bare tre lyder, men fire bokstaver i skrift.
Norsk kan har tre konsonanter først (skrå", fire konsonanter sist
"falskt". Dermed finner man ord som "sprelsk" som er helt umulige i
vietnamesisk. I tillegg kan vietnamesiske ord bare slutte på
/p,t,k,m,n,ng/. Det er altså ingen ord som slutter på /r/ eller /s/ for
eksempel. Dette betyr at når vietnamesere sier "Jeg like å gå på kino",
så kan "feilen" i ordet "like" komme av at det er vanskelig å si /r/ i
slutten av ord og ikke av at de ikke har lært norsk grammatikk som sier
at verb i presens slutter på "-r".
-Grammatikken er forskjellig fra norsk på mange måter, men vi har kun valgt å ha med de viktigste punktene i dette prosjektet ettersom det er mulig å sitte i timesvis å skrive et svar på dette spørsmålet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar